Adele Johansen

Adele Johansen er et navn som de færreste av oss kjenner til. For mange år siden vant hun over barnevernet i Strasbourg (menneskerettighetsdomstolen). Men selv om hun vant over barnevernet kunne hun ikke få tilbake barnet sitt.

Adele har en sønn fra før av og er gravid med en datter som denne saken handler om.

Jeg fikk vite om saken når jeg leste en kronikk i Aftenposten, skrevet av Elin Brodin. Elin er en forfatter som tidligere har skrevet bok om denne saken.

Jeg vil tro at alle barna til Adele er voksne nå siden datteren ble født i 1989.

Men hvorfor mistet hun så barnet sitt? Aftenposten skriver i 1990 en artikkel hvor de ser på saken hennes. Her er vel de viktigste punktene. Jeg vil tro de stemmer siden Strasbourg har vært inne i saken.

• Hun rømmer fra en voldelig samboer som tar igjen med å sende en beskymringsmelding til barnevernet.
• En støttekontakt prøver å ta over omsorgen for hennes barn (en gutt) på grunn av "omsorgssvikt grunnet mors begrensede økonomi og psykiske ressurser".
  
• Under en svangerskapskontroll blir det meldt fra om at hun har sprøytemerker på armen. (Dette ble senere fastslått til å være utvidede blodkar under huden.)
• Jenta blir født og barnevernet tar barnet fra mor. "Bekymret for mors psykiske tilstand, som ble beskrevet som labil, depressiv, engstelig og fortvilet. Mor beskrives som forkommen. Lederen finner at vedtaket må iverksettes omgående. Det er nødvendig å sikre seg barnets person."

Like etter fødselen får hun tilbake gutten sin. Men jenta får hun ikke tilbake. Etter ett og et halvt år så vinner hun i Oslo byrett med at hun kan gi jenta si god omsorg. Men siden det har gått så lang tid mente retten at barnet ikke bør flytte enda en gang.

I etterkant av denne saken adopterte barnevernet bort barnet til fosterfamilien, selv om fosterfamilien har splittet lag.

Opp gjennom årene har vi mange saker hvor det offentlige har brukt makt mot enkeltpersoner. Antakelig har denne maktbruken ikke vært berettiget.

• Arnold Juklerød. Han startet en kamp mot nedleggelse av noen skoler. Saken eskalerte og han havnet på psykriatiske institusjoner.
• Svanhild saken. Den gikk for fullt rundt 1992 og handlet om en mor som ble stemplet for dum til å ha omsorgen for sine barn.
• Mange eksempler på lobotomering og elektrosjokk i psykriatrien satt i system av Joar Tranøy.

Jeg leser også i dagens avis at barnevernet er avhengig av meg og deg for å fungere. Jeg syns det er en litt skremmende tanke, men det får jeg komme tilbake til senere.

Radiojentene

Jeg leser at barn kan mer enn oss voksne, og det tror jeg også stemmer. Voksne er ikke flinke med å vedlikeholde kunnskapene de fikk som barn.

Sensasjonsoverskrifter

Jeg ser i Dagbladet at en far som er dømt for overgrep skal få tilbake foreldreansvaret for sitt misbrukte barn.

Det er vanskelig å si noe her om hva som er fakta i historien, men vi har sett tidligere at avisene ikke forteller alt i en sak. Spesielt saker som dette hvor den offentlige part har taushetsplikt og bare deler av historien kommer ut.

PC-en som kan redde verden

Kan PC'er redde verden? Dagbladet slår til med sin overskrift og sier at dette kan skje. Anledningen den gang (i 2002, når prosjektet med billige maskiner ble lansert) var å lage en bærbar PC til under US$100 som skal deles ut til fattige mennesker over hele verden. Nå skal også rike mennesker få en sånn PC.

Tanken var sikkert god, og de som produserer maskiner vil selvsagt være med på leken. Intel har lansert sitt produkt, Classmate PC, som er konkurrent til den originale XO-maskinen. I tillegg har Asus også kommer seg på markedet med en liten maskin som heter eee PC.

The classmate PC is a revolutionary new device targeted at providing one computing solution per student in emerging markets, taking advantage of the education focus to deliver a product that provides great student education in a rugged industrial design intended for children.

Men har disse maskinene noe for seg? Kan vi bruke dem til noe her i Norge? Øvre Eiker mener ja! - dette har noe for seg og har kjøpt inn 40 stk. XO-maskiner.

Jeg er selv veldig spent på dette prosjektet. Får jeg kjøpt en sånn maskin kommer jeg til å handle inn en rimelig kjapt. For billige maskiner konstruert for barn må vel være bra for - ja barn???

Intel er den eneste som i dag tilbyr et Windows basert operativsystem i tillegg til GNU/Linux. De andre tilbyr kun med GNU/Linux som operativsystem.

Maskinene kommer uten harddisker og jeg regner derfor med at de er strippet for funksjonalitet. Min bekymring med disse maskinene er at de ikke passer til dagens krav til multimedia funksjoner. Du kan se en film på YouTube men hvor mye mer kan du gjøre med disse maskinene?

Selv om jeg er skeptisk nå er prosjektet og produktet veldig spennende. Jeg ser fram til å følge med på hva som skjer videre her.