Hvor hjelpsom går det ann å bli?
Mannen begynner å fortelle.
Jeg hoppet inn i bilen for å dra hjem, da jeg plukket opp denne haikende unge kvinnen.
Hun så så deprimert, trist og hjelpesløs og ut. Jeg syntes synd på henne og lot henne komme inn i bilen. Jeg merket at hun var tynn, ikke så velkledd og skitten. Hun fortalte meg at hun ikke hadde spist på tre dager. Så i min medfølelse, tok jeg henne med hjem og varmet opp entrecoten som jeg lagde til deg i går, men som du ikke ville spise fordi du er så redd for gå opp i vekt.
Den stakkars jenta fortærte entrecoten, og syntes maten var nydelig. Siden hun var så pass skitten foreslo jeg at hun skulle ta seg en varm & god dusj. Så hun gjorde. Jeg så at klærne hennes var fillete, så jeg kastet dem og gav henne en av dine designerjeans som du ikke bruker mer fordi de er for trange.
Videre gav jeg henne undertøyet du fikk av meg på vår bryllupsdag, som du ikke bruker fordi du mente jeg har dårlig smak. Da jeg fant den sexy blusen som min søster ga deg til jul som du ikke bruker av prinsipp - gav jeg henne den også like godt. Jeg gav henne også de dyre bootsene du selv kjøpte, men som du ikke bruker fordi en annen kvinne på jobben har maken."
Mannen tok en rask pust og fortsatte.
Hun var såååå takknemlig for at jeg forsto hennes situasjon. Da jeg fulgte henne til døren, i det hun skulle gå, og hun med tårer i øynene spurte:
er det noe annet som din kone ikke bruker lenger?
kunne jeg ikke la være...
Etiketter: humor

